Lavkarbonstål er et karbonstål med et karboninnhold på mindre enn 0,25 %. Det kalles også bløtt stål på grunn av dets lave styrke og hardhet. Det inkluderer det meste av det vanlige karbonkonstruksjonsstål og en del av høykvalitets karbonstål, som brukes til konstruksjon av konstruksjonsdeler uten varmebehandling, og noen brukes til slitesterke mekaniske deler etter varmebehandling som karburering og nitrering. Den glødede strukturen av lavkarbonstål er ferritt og en liten mengde perlitt, som har lav styrke og hardhet, og god plastisitet og seighet. Derfor er den kaldformet godt, og kan utsettes for kaldbearbeiding som krymping, bøying, stansing, strekking, etc.; det er lett å smi, sveise og lignende. På grunn av det lave karboninnholdet i lavkarbonstål er innholdet av legeringselementene Mn og Si ikke høyt. Generelt har den god sveisbarhet og forårsaker ikke herding på grunn av rask avkjøling av den termiske sveisesyklusen, men snarere vevssprøhet. Derfor trenger ikke sveisingen med en tykkelse på mindre enn 70 mm generelt å forvarmes før sveising, og det er ikke nødvendig å opprettholde mellomlagstemperaturen. For viktige sveisekonstruksjoner som kjeler og trykkbeholdere er det imidlertid nødvendig å vurdere forvarming og opprettholdelse av mellomlagstemperaturen.
Lavkarbonstål kan sveises ved nesten alle sveisemetoder. Binding kan garantere sveisekvalitet, slik som: elektrodebuesveising, neddykket lysbuesveising, argonbuesveising, sekundærsveising, gassskjermet sveising med fluskjernetråd, elektroslagsveising, plasmabuesveising, lasersveising, elektrisk motstandssveising, friksjonssveising, lodding, gassveising osv. Sveising av lavkarbonstål er den mest brukte for elektrodebuesveising. Prinsippet for å bruke lavkarbonstål for sveisetenger er hovedsakelig prinsippet om lik styrke. Generelt kan sveisestengene i E43××-serien brukes, som kan velges i henhold til det spesifikke basismaterialet, belastningen og miljøet; For viktigere konstruksjoner eller konstruksjoner med komplekse belastningsforhold, bør sveisestenger med lavt hydrogeninnhold brukes så mye som mulig. Se JB/T4709-2007 for valg av forbruksvarer for sveise med lavt karbonstål. De vanlig brukte sveisetilsetningene med lavt karbonstål er vist i figur 1.
Forberedelsen av lavkarbonstålspor kan utføres ved kaldarbeidsmetode eller varmarbeidsmetode. Sveisesporet skal holdes flatt, uten sprekker, delaminering, slagginnlemming, etc., oljeflekker og rust i området 20~30 mm på begge sider av sporet. Rene urenheter som slagg og vann renses opp. Elektroden tørkes som spesifisert. Hvis det er kaldt om vinteren, bør det forvarmes 50~100 grader ved sveising av tykke deler og stive strukturer. Posisjoneringssveisingen av lavkarbonstål er den samme som ved normal sveising. Posisjoneringssveisen kan ikke sprekke, ellers må den sveises på nytt; de to endene av posisjoneringssveisen sveiset inn i den permanente sveisen bør lages for å lette buen. Generelt bør lysbuen føres i bueløperen eller sporet. Buen skal ikke være buet ved den ikke-sveisede delen, og lysbuegropen skal fylles når lysbuen er slukket. Hver sveis sveises så snart som mulig for å unngå sveiseavbrudd. For viktige komponenter bør mellomlagstemperaturen ikke overstige det spesifiserte området under sveiseprosessen; når sveisingen er forvarmet, bør mellomlagstemperaturen ikke kontrolleres lavere enn forvarmingstemperaturen.
Galvaniserte stålplater er en av de vanskeligere å sveise i lavkarbonstål. Hovedårsaken er at det galvaniserte laget gir sveisesprekker og stomatafølsomhet for sveising, sinkfordampning og sot, oksidslagg, plettering. Sinklaget smelter og ødelegger. Galvanisert stålplater med lavt karbonstål kan sveises ved manuell buesveising, gassmetallbuesveising, argonbuesveising og elektrisk motstandssveising. For manuell buesveising bør sporet åpnes ordentlig før sveising, og det galvaniserte laget nær sporet skal fjernes. Fjerningsmetoden kan være flammebaking eller sandblåsing. Elektroden er valgt for å være så nærme som mulig til grunnmetallet. J421/J422/J423 sveisetenger er generelt foretrukket; for galvaniserte stålplater med en styrkegrad på 500 MPa eller mer, kan E5001/E5003 sveisestenger brukes; for galvaniserte stålplater med en styrke på 600 MPa eller mer skal det benyttes E6013/E5503/E5513 sveisestenger. Ved sveising, bruk kort bue så mye som mulig, ikke sving, for å forhindre at smelteområdet til det galvaniserte laget utvider seg, for å sikre korrosjonsmotstanden til sveisingen og redusere mengden røyk.
